fredag 19. oktober 2012

Skrot blir til skatt!

Familien min er vant til at jeg har mye rare påfunn når det gjelder interiør, men skepsisen kan leses i ansiktet deres hver gang. Denne gangen har jeg ikke gjort noe revolusjonerende, men de leser ikke interiørblader eller blogger, og får jo ikke med seg at jeg lar meg inspirere av andre. De tror bare at jeg har fått en eller annen skrudd ide.



For et par uker siden stod denne utenfor døra og ventet da vi kom hjem. Jeg hadde etterlyst en kabeltrommel på Facebook-siden min, og så kom denne. Mann og datter var meeeget skeptisk, men jeg hadde jo selvfølgelig planen klar, et bord skulle det selvfølgelig bli.

Men, faktisk så kom jeg over ideen med kabeltrommel-bord lenge før blogger og internett fantes. I en amerikansk komedie fra 1987, "Jente over bord" med Goldie Hawn og Kurt Russel, ble en kabeltrommel brukt som stuebord. Så inspirasjon kan komme fra mange kanter.


Den ble vasket, rensket for tegnestifter, sparklet og pusset. Greit at det er rustikk og rufsete, men det er jo greit å få fliser i kroppen.


Ett strøk med grunning og to strøk med hvitmaling senere, så den slik ut. Malingen som ble brukt var rester. Toppstrøket er faktisk hvit, silkematt veggmaling. Men det fungerer fint. Det var rett og slett utålmodighet som gjorde at det ble brukt rester i stedet for å kjøpe halvblank oljemaling som var tanken, ikke et bevisst ønske om å være både økonomisk og miljøvennlig!

Så da ble det nytt bord som kostet ingenting - bortsett fra planen om å kjøpe en flaske vin til han som ga meg trommelen! Det har han jo fortjent. 



Celine er kjempeskeptisk, og en smule bekymret for hvordan vi skal få plass til tacokosen foran tv'n med dette bordet. Men, vi har jo faktisk spisestue med stoooort bord, da. Og er det tv'n som frister, så kan vi forsyne oss på kjøkkenet. Mannen ble fra seg av begeistring, og vår firbente Anja var fornøyd med endelig å kunne krype inntil meg på gulvet, da det ble mye bedre plass. For det ble faktisk veldig mye bedre plass i den lille stuekroken vår. Den ser nesten 5 m2 større ut!

  
På sokkelen fant jeg ut at jeg ville pynte opp med litt lys, og det ble en fantastisk stemning når disse ble tent. Gleder meg allerede til å pynte dette bordet til jul. 



Og med en annen lyssetting på kamera når jeg prøveknipset, fikk jeg frem den lune kveldsstemningen med de levende lysene. DET er det fantastiske med høsten - lun stemning med levende lys.

Ønsker dere alle en flott fredag!!

Klem Maye!! 

 







fredag 5. oktober 2012

Frustrert frue!!

Ja, som overskriften lyder - jeg er litt frustrert om dagen! Jeg har alltid levd i troen på at man blir flinkere til ting med årene. At erfaring gjør deg klokere, bla, bla, bla. 

Men, nå har jeg funnet ut at det går fort utfor bakke den andre veien. Alt jeg før klarte, får jeg ikke til lenger. Det hjelper jo ikke akkurat at jeg er et distre surrehue i utgangspunktet heller. Mens jeg forteller hva som skjer, kan du nyte noen ferske fjellbilder fra Beitostølen der jeg har vært et par dager i høstferien.


Det første som sviktet, var min evne til å parkere bilen. Før var det aldri noe problem. Parkerte alltid rett, og pent. Lukeparkering gikk som en drøm, og rygge var en selvfølge.





Det beste jeg kan håpe på nå, er at når jeg kjører rett inn på en plass, så står bilen nogenlunde rett. Det gjør den jo aldri, så jeg må ALLTID inn i bilen og justere den sånn omtrent 10 ganger før det er akseptabelt. Lukeparkering og rygging kan jeg bare glemme. Dette er jo kjempeflaut. Har vurdert om jeg skal plassere L i bakruten i håp om at folk tror jeg ikke har lappen ennå. (Den tok jeg i 1984)


Jeg skal ikke overdrive å si at jeg er kjempeflink til noe, men har alltid fått skryt for å lage god mat. Det var før det! Nå må jeg i beste fall slite for å få til matlagingen. Husmorgenet har sviktet, i likhet med Parkeringsgenet. 


Et eksempel er pizza, som alltid har vært en av mine slagere. Nå får jeg pokker ikke til pizzabunnen lenger. Hele pizzaen er i grunnen ganske smakløs, og jeg må nedslått konstantere at Grandiosa nesten smaker bedre enn min egen. Skjønner nesten ikke at det går an!



Forrige lørdag skulle vi ha tapas til middag. Da fikk jeg til det meste (kanskje fordi det var mye halvferdig fra butikken). Men så skulle jeg lage foccacia. Den pleier å bli helt nydelig - men det var før. Jeg burde ha skjønt at noe var galt da jeg hadde deigen over i langpanna, at den var litt rar i konsistensen på en måte. Men, det gikk ikke opp for meg før jeg tok den ut av stekovnen. Den var blytung! Da skjønte jeg hadde glemt å ha i gjær.  Den ble selvfølgelig helt uspiselig.




Heldigvis, tenkte jeg, så har jeg en halv en i fryseren. Så jeg hentet den, og la den i stekovnen. Etter kort tid kom det en lukt fra stekovnen som ikke minnet mye om foccacia. Og det var det heller ikke, men eplekake. Eplekake til tapasen? Nei, da var jeg glad for en kveldsåpen Rimi-butikk, og frosne hvitløksbaguetter ble redningen.


Klesvask går heller ikke problemfritt. Celine fortviler stadig over klær som krympes, eller skifter farge i vaska. Her en dag jeg hadde et ryddesjau, presterte jeg å kaste skittentøy i do!!!!


Så nå var det deilig å komme seg bort fra husarbeid og matlaging. Bo på hotell, komme til dekket bord og gå fra oppvaska. Husmorferie!! Og mannen har kjørt bil - OG parkert!! 



Heldigvis er jeg ustyrt med en god porsjon galgenhumor og selvironi, så det er jo egentlig bare å le av det.


Ønsker dere alle en strålende fredagskveld!

Klem Maye!