Men, nå har jeg funnet ut at det går fort utfor bakke den andre veien. Alt jeg før klarte, får jeg ikke til lenger. Det hjelper jo ikke akkurat at jeg er et distre surrehue i utgangspunktet heller. Mens jeg forteller hva som skjer, kan du nyte noen ferske fjellbilder fra Beitostølen der jeg har vært et par dager i høstferien.
Det første som sviktet, var min evne til å parkere bilen. Før var det aldri noe problem. Parkerte alltid rett, og pent. Lukeparkering gikk som en drøm, og rygge var en selvfølge.
Det beste jeg kan håpe på nå, er at når jeg kjører rett inn på en plass, så står bilen nogenlunde rett. Det gjør den jo aldri, så jeg må ALLTID inn i bilen og justere den sånn omtrent 10 ganger før det er akseptabelt. Lukeparkering og rygging kan jeg bare glemme. Dette er jo kjempeflaut. Har vurdert om jeg skal plassere L i bakruten i håp om at folk tror jeg ikke har lappen ennå. (Den tok jeg i 1984)
Jeg skal ikke overdrive å si at jeg er kjempeflink til noe, men har alltid fått skryt for å lage god mat. Det var før det! Nå må jeg i beste fall slite for å få til matlagingen. Husmorgenet har sviktet, i likhet med Parkeringsgenet.
Et eksempel er pizza, som alltid har vært en av mine slagere. Nå får jeg pokker ikke til pizzabunnen lenger. Hele pizzaen er i grunnen ganske smakløs, og jeg må nedslått konstantere at Grandiosa nesten smaker bedre enn min egen. Skjønner nesten ikke at det går an!
Forrige lørdag skulle vi ha tapas til middag. Da fikk jeg til det meste (kanskje fordi det var mye halvferdig fra butikken). Men så skulle jeg lage foccacia. Den pleier å bli helt nydelig - men det var før. Jeg burde ha skjønt at noe var galt da jeg hadde deigen over i langpanna, at den var litt rar i konsistensen på en måte. Men, det gikk ikke opp for meg før jeg tok den ut av stekovnen. Den var blytung! Da skjønte jeg hadde glemt å ha i gjær. Den ble selvfølgelig helt uspiselig.
Heldigvis, tenkte jeg, så har jeg en halv en i fryseren. Så jeg hentet den, og la den i stekovnen. Etter kort tid kom det en lukt fra stekovnen som ikke minnet mye om foccacia. Og det var det heller ikke, men eplekake. Eplekake til tapasen? Nei, da var jeg glad for en kveldsåpen Rimi-butikk, og frosne hvitløksbaguetter ble redningen.
Klesvask går heller ikke problemfritt. Celine fortviler stadig over klær som krympes, eller skifter farge i vaska. Her en dag jeg hadde et ryddesjau, presterte jeg å kaste skittentøy i do!!!!
Så nå var det deilig å komme seg bort fra husarbeid og matlaging. Bo på hotell, komme til dekket bord og gå fra oppvaska. Husmorferie!! Og mannen har kjørt bil - OG parkert!!
Heldigvis er jeg ustyrt med en god porsjon galgenhumor og selvironi, så det er jo egentlig bare å le av det.
Ønsker dere alle en strålende fredagskveld!
Klem Maye!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar